The fresher, the better

Det vrimler av fortellinger om hvordan kaffen ble oppdaget. Den mest utbredte er om en gjeter i fjellene i Etiopia rundt år 600 som la merke til at geitene hoppet og spratt rundt etter at de hadde spist av noen bær. Han prøvde noen selv, og følte seg oppkvikket.

Munker fra et kloster i nærheten trodde kaffebønnene ville hjelpe dem med å holde seg våkne under nattgudstjenestene, og kaffens berømmelse begynte å spre seg. Arabiske handelsmenn brakte kaffen til Den arabiske halvøy, der kaffebønnene ble kokt i vann for å lage en drikk kalt "qahwah" – som på mange språk er det opprinnelige ordet for "kaffe".

Den nyere historien til kaffe er mer fakta enn fiksjon. Siden kaffe opprinnelige var en muslimsk drikk, kjempet den en strevsom kamp om å bli anerkjent i Europa inntil Pave Klemens VIII "døpte" den i år 1600. Europas første kaffebar ble åpnet i Venezia i 1645, og ikke i Wien. Wien dukket ikke opp på kaffebar-arenaen før i 1683 – og da brukte de sekker med kaffebønner fra tyrkere som ble beseiret i Slaget ved Wien.

90 % av all kaffe i verden kommer fra en frøplante som en fransk marineoffiser stjal i 1723 fra noen nederlendere, som var de første som dyrket kaffe kommersielt på Sri Lanka og Java. Ironisk nok hadde nederlenderne smuglet sin første kaffeplante ut av Mochas havn i Jemen i 1690.

USA har vært en kaffedrikkende nasjon helt siden Teselskapet i Boston i 1773, da teen ble kastet over bord i protest mot de høye skattene som britene påla den Nord-Amerikanske kolonien. Det ble en patriotiske greie å drikke kaffe, og ikke te.

Da det var kaffemangel etter andre verdenskrig, fikk uttrykket "å dø for en kopp kaffe" en bokstavelig betydning da flere mennesker ble drept i kampene mellom kaffesmuglere og tolltjenestemenn langs den tysk-belgiske grensen.

I dag er kaffe ingen mangelvare. Den holder faktisk verdenshandelens hjul i gang som den nest mest verdifulle lovlige handelsvare i verden med en verdi på nesten 9 milliarder amerikanske dollar i året.